Historie
Vardøhus har aldri vært noen sterkt militært anlegg, men
symbolverdien som "flaggpost mot øst" har alltid vært
viktig.
Vardøhus Festning, formet som en åttekantet stjerne, ble
opprinnelig bygget for å markere Danmark-Norges suverenitet
i nordområdene, og for å sikre nærforsvaret av Vardø. Dagens
Vardøhus er det siste av tre festningsverk i området og har
dermed tradisjoner helt tilbake til Håkon V Magnussons tid
(tidlig 1300-tall).
Dagens festning ble bygget under ytterst kummerlige forhold
mellom 1734 og 1738, av 40 «gemeene knekter» av Bergens
garnisonskompani, etterhvert forsterket med 50 mann av det
Trondhjemske garnisonskompani. Arbeidet ble ledet av
ingeniørkaptein Michael Jansen Sundt, som også hadde tegnet
festningen og dens bygninger.
Festningen representerer en internasjonal militær byggestil,
tillempet de stedlige forhold. Bebyggelsen inne i
stjerneskansen bestod opprinnelig av kommandantbolig, corps
de garde, proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus,
brakke for garnisonen, krutthus og brønn. Krutthuset er den
eneste av de opprinnelige bygningene som ennå står
uforandret. De andre er i tidens løp dels blitt ombygget,
dels erstattet. De fleste om- og tilbygningene fant sted
under napoleonskrigene 1807–14.
På 1790-tallet var festningen så forfallen at det ville
kostet store summer å utbedre den. Da den utenrikspolitiske
situasjonen dessuten ble vurdert som stabil, ble festningen
nedlagt i 1793. Pga. omfattende russiske herjinger på
Finnmarkskysten ble den reetablert i 1800. Ved
reetableringen var festningsmurene begynt å rase ut.
Bygningsarbeidene ble imidlertid prioritert fremfor arbeidet
med festningsmurene. I 1808 ble det etablert et batteri på
Gullringneset, av gråstensmurer med brystvern av torv og
jord. Batteriet innebar en betydelig bedring av festningens
forsvarsevne.
29. februar 1808 var Danmark-Norge i krig med både Sverige
og England. I 1809 slo engelske kaperfartøy til mot
finnmarkskysten. Hammerfest ble plyndret før kursen ble satt
mot Vardø. Da kanonbriggene kom inn mot byen, åpnet
festningen ild. Dette kom uventet på angriperen, som bøyet
av.
Med artilleriets utvikling etter århundreskiftet tapte
Vardøhus det meste av sin betydning som forsvarsverk. Den
raskt voksende antimilitaristiske arbeiderbevegelse i Vardø
ivret for at Vardøhus burde nedlegges som festning fordi den
ikke lenger hadde noen militær funksjon. I 1933 ble
festningen overført til Marinen og «stilt i reserve».
Da kommandanten på Vardøhus ble arrestert den 9. november
1940, hadde festningen vist det norske flagg lenger enn noe
annet militært etablissement i Norge.
Festningen ble under krigen benyttet til forlegning for de
nyanlagte kystbatteriene på Vårberget og Skagen. 23. august
1944 ble Vardø bombet av mellom 50 og 60 russiske fly. 122
hus ble totalskadd. Men da tyskerne evakuerte byen, foregikk
det i et slikt hastverk at ødeleggelsene ikke ble
altomfattende. Batteriene på Skagen og Vårberget ble
demolert, men festningen fikk stå. Bygningsmassen var
imidlertid i en miserabel forfatning. Festningen fungerte
som fengsel for landssvikdømte fra 1945–47 da militær
besetning igjen kom tilbake på festningen. Etter den tid har
det vært beordret kommandant og noen få menige til
festningen.
Den første Vardøhus Festning ble anlagt av Haakon V
Magnusson i 1302-1307. I 1734-38 ble den nåværende
festningen på Stegetneset på den sydvestre delen av øya
bygget.
I dag tilhører Vardøhus Festning Kysteskadren. På det
stjerneformede festningsanlegget finnes et betydelig antall
gjenstander og malerier som belyser festningens historie.
Blant gjenstandene er Kongestokken, en eikestokk hvor flere
av våre konger har risset inn navnet sitt.
Vardøhus har aldri vært noe sterkt militært anlegg.
Imidlertid har symbolverdien som "flaggposten mot øst" vært
viktig. Myten om at Vardøhus aldri har vært i kamp er feil.
4. juni 1940 ble Vardø radio angrepet av et tysk fly.
Festningens ildgivning skadet flyet, såret navigatøren og
berget sannsynligvis radiostasjonen. Festningen var under
norsk kommando helt til senhøstes 1940 og var den siste
delen av Norge som ble besatt under 2. verdenskrig.
I dag er det en kommandant og fire soldater på Vardøhus
Festning. Flagget heises hver dag. Festningen har ingen
fysisk kampverdi lenger, men som den enste saluttpliktige
avdeling i Nord-Norge skyter festningen salutt på 17. mai,
7. juni og på alle kongelige fødselsdager.
Solsalutten fra Vardøhus Festning er enestående. Når
solskiven for første gang hvert år kan sees fra
festningvollen, avfyres to skudd. Da får alle elevene på
skolene i Vardø fri resten av dagen.
Kilde:http://www.nasjonalefestningsverk.no |