Hegra fæstning

Sommerferie 2010 · Nordnorge

← Tilbage til sommerferien 2010


Historie
250 norske soldater og en kvinne, holdt stand i 26 dager under ekstreme forhold, mot den tyske okkupasjonsmakten i 1940.

Historikk
Hegra Festning, tidligere Ingstadkleiven Fort, er en av flere festninger som ble bygget til forsvar mot svenske angrep, etter unionsoppløsningen i 1905. I tillegg ble det bygget et batteri på Kleivplassen og et på Svartåsen. Begge i umiddelbar nærhet til Hegra festning. Byggearbeidet ble gjort unna på to år. Festningen og batteriene sto ferdig i 1910. De to batteriene ligger plassert slik at det er god sikt ned i dalen.

Anleggets oppbygning

Anlegget som ligger i fjellet, har til sammen 350 meter med ganger, tunneler og oppholdsrom. Den lengste tunnelen, som er kanonhallen, er nesten 110 meter lang. Det er tre kommandotårn, og bestykningen er to stk 7,5 cm og fire 10,5 cm kanoner. Dette er flatbaneskyts, som har en rekkevidde på omlag 10 km. Det er skyttergraver rundt hele Hegra Festning, og de er delvis overdekt.

Veien opp til festningen ble bygget samtidig med Festningen og ligger i samme trasé i dag, men den gang var det kun en smal kjerrevei. Festningen ble tatt ut av operativ tjeneste i 1926.

Stor motstand mot tysk okkupasjonsmakt
Etter at Festningen ble tatt ut av operativ tjenteste, ble den på sommerstid i 1930 årene benyttet av Røde Kors som Barneleir. I mai 1940 var festningen dermed forholdsvis lite kjent, og batteriene ble faktisk først ikke funnet av tyskerne da de okkuperte landet.

I selve festningen var det flere rom som ikke kunne brukes grunnet store snømengder og isansamlinger i rommene. Under disse ekstreme forholdene i 1940, holdt 250 norske soldater og en kvinne stand mot den overlegne tyske okkupasjonsmakten i 26 dager. Det ble så bestemt å heise hvitt flagg og overgi seg. En av årsakene til det var radiomeldinger om at de allierte som skulle komme til unnsetning, måtte gjøre vendereis.

Festningen utgjør et av de mest representative anlegg bygget som en følge av unionsoppløsningen. I tillegg er festningen idag et nasjonalt symbol for norsk motstandsviljen under kampene i 1940.

Verneplan
Verneplanen er et redskap i forvaltningen av Hegra Festning og skal være et grunnleggende premiss for alle planer som utarbeides for anlegget, dvs. både overordnete planer og detaljerte planer for vedlikehold, skjøtsel, restaurering og istandsetting.

Vi håper verneplanen vil by på noen nye innsikter i historien til et av landets viktigste militærhistoriske kulturminner.

Kilde: http://www.nasjonalefestningsverk.no

← Tilbage til dagbogen