Historie
250 norske soldater og en kvinne, holdt stand i 26 dager
under ekstreme forhold, mot den tyske okkupasjonsmakten i
1940.
Historikk
Hegra Festning, tidligere Ingstadkleiven Fort, er en av
flere festninger som ble bygget til forsvar mot svenske
angrep, etter unionsoppløsningen i 1905. I tillegg ble det
bygget et batteri på Kleivplassen og et på Svartåsen. Begge
i umiddelbar nærhet til Hegra festning. Byggearbeidet ble
gjort unna på to år. Festningen og batteriene sto ferdig i
1910. De to batteriene ligger plassert slik at det er god
sikt ned i dalen.
Anleggets oppbygning
Anlegget som ligger i fjellet, har til sammen 350 meter med ganger, tunneler og oppholdsrom. Den lengste tunnelen, som er kanonhallen, er nesten 110 meter lang. Det er tre kommandotårn, og bestykningen er to stk 7,5 cm og fire 10,5 cm kanoner. Dette er flatbaneskyts, som har en rekkevidde på omlag 10 km. Det er skyttergraver rundt hele Hegra Festning, og de er delvis overdekt.
Veien opp til festningen ble bygget samtidig med Festningen og ligger i samme trasé i dag, men den gang var det kun en smal kjerrevei. Festningen ble tatt ut av operativ tjeneste i 1926.
Stor motstand mot tysk okkupasjonsmakt
Etter at Festningen ble tatt ut av operativ tjenteste, ble
den på sommerstid i 1930 årene benyttet av Røde Kors som
Barneleir. I mai 1940 var festningen dermed forholdsvis lite
kjent, og batteriene ble faktisk først ikke funnet av
tyskerne da de okkuperte landet.
I selve festningen var det flere rom som ikke kunne brukes grunnet store snømengder og isansamlinger i rommene. Under disse ekstreme forholdene i 1940, holdt 250 norske soldater og en kvinne stand mot den overlegne tyske okkupasjonsmakten i 26 dager. Det ble så bestemt å heise hvitt flagg og overgi seg. En av årsakene til det var radiomeldinger om at de allierte som skulle komme til unnsetning, måtte gjøre vendereis.
Festningen utgjør et av de mest representative anlegg bygget som en følge av unionsoppløsningen. I tillegg er festningen idag et nasjonalt symbol for norsk motstandsviljen under kampene i 1940.
Verneplan
Verneplanen er et redskap i forvaltningen av Hegra Festning
og skal være et grunnleggende premiss for alle planer som
utarbeides for anlegget, dvs. både overordnete planer og
detaljerte planer for vedlikehold, skjøtsel, restaurering og
istandsetting.
Vi håper verneplanen vil by på noen nye innsikter i historien til et av landets viktigste militærhistoriske kulturminner.
Kilde: http://www.nasjonalefestningsverk.no